0
registrerede
80
gæster og
1290
søgemaskiner online. |
Key:
Admin,
Global Mod,
Mod
|
|
|
Skribent: Simon
Emne: Re: Poetisk fryd..
|
Digtet herunder er fra samlingen Leiken og Lynet (1947), en tid hvor en vældig energi blev sluppet løs over hovedet på jordens chokerede befolkning – nutiden synes blindt at affinde sig med despoters lege med lig:
ATOM-KJERNEN
Det store dyret som vi har ropt på og bedi etter, har omsider høyrt bøna vår.
Som vi ville fekk vi det – så er det vel godt. Det kom i første fred og fridoms år.
Er du bleikare? Er det litt annleis enn du tenkte – der du aller ytst ved stupet står?
*
MAI NATT
No blømer heggen vilt ved opi glas og puster grovt sin sjø av ange inn. Der inne grip ei hand kring ingen ting og augo vaker stille under lok.
Nu blir det spor i dogg på grøne eng, ein veg som morgonsola skal ta bort. Ein ung manns veg i mai, mai natt, – hans heite pust ved glaset kvævest ned.
- Tarjei Vesaas.
mvh Simon
|
|
|
|